Post by Inge KrossøyDette er et glimrende forslag.
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=256448
Høyreregelsen kan ikke formelt avskaffes fullstendig, da den ikke bare
gjelder i veikryss, men også på åpne plasser. Dessuten trenger man en
regel å falle tilbake på når et veikryss ikke er regulert generelt eller
spesielt.
Det jeg antar er ønsket her er at høyreregelen i praksis gjøres tilnærmet
overflødig. Danmark har klart dette ved å bruke vikelinjer i nesten alle
veikryss. I forhold til Norge er det enklere og rimeligere i Danmark på
grunn av førefolholdene. I Norge må man konsekvent bruke vikepliktskilt
om ikke forvirringen skal bli enda større enn i dag.
I dag har man i norske regler at vikeplikt bare kan reguleres ved
forkjørsvei, herunder rundkjøring. Skal man fase ut høyreregelsen kan det
likevel skje slik:
1. Begrepet forkjørsvei opphører slik det forstås i dag. Alle veier blir
"forkjørsveier" rett fram inntil annet er regulert med skilt og
veimerking. Dette vil være "default" regulering for T-kryss.
2. Samtlige X-kryss (stort sett på kommunale veier, så som mindre
landeveier, boligveier og bygater) vikepliktreguleres med skilt og
vikelinjer. Man kan vurdere å ha en tilbakefallsregel for uteglemte kryss
og situasjoner oppstått uten at man har rukket regulere dem, f.eks ved
midlertidige endringer, slik at der vei med lavere status krysser vei med
høyere status gjelder vikeplikt for den høyeste. Ved tvil skal man
alltid anta at man har vikeplikt. Høyreregelens styrke og
overlevelsesevne ligger i at den er en tilbakefallsregel uten tvil, og at
den er billig fordi den ikke krever regulering med skilt og veimerking.
Her ligger en reell utfordring som man ikke må glemme, selv om det ikke er
så lett å se problemet i en ideell og velregulert trafikksituasjon.
Kostnaden ved tiltaket vil være formidabel. Så formidabel at jeg frykter
den feller hele forslaget ganske tidlig, men det er en annen sak.
3. Skilt som i dag brukes for forkjørsvei kan i stedet brukes kun på
avkjørselregulerte hovedveier.
Vegdirektoratet reagerte på forslaget med å si seg enig et ønske om flere
forkjørsveier, noe som har stått på programmet lenge. Det har stort sett
vært snakk om penger og prioriteringer. Ved å definere bort hele begrepet
slipper man billigere unna, og får mindre veireguleringsbyråkrati. Bruken
av skiltet "forkjørsveg" kan tvert om reduseres, og med dagens utstrakte
bruke av rundkjøringer blir det mer og mer overflødig.
Hva er så poroblemet med høyreregelen? Det er ikke, som antydet, at den
skaper tvil i kryss. Det forekoemr nok, men i så fall er det fordi man
ikke kan trafikkreglene eller ikke har observert skilt om vikeplikt eller
forkjørsvei. Det er klart det forekommer tvil, men problemet er neppe så
stort eller av en slik art at den åpenbare lønsingen er å avskaffe den.
Problemet er, etter mitt skjønn og erfaring, at man spesielt i Norge er
veldig sløve med å markere hva som er utskjørsel og hva som er sidevei.
Ideellt skule dette kunne leses av kantmerkingen, men det er veldig mye
feil og inkonsekvens. Det virker som om Vegvesenet ønsker å skape
forvirring og usikkerhet. Det er tilmed uttalt politikk når det gjelder
rundkjøringer. Ved at man ikke trenger stusse på om en sidevei virkelig
er en sidevei hvor høyregelsen gjelder eller en fellesavkjørsel fra en
gruppe eiendommer, så sparer man en masse tvil. Bare i mitt nabolag vet
jeg om 8-10 tilfeller der jeg rett og slett ikke er helt sikker på om jeg
har med en liten stikkvei eller en utkjørsel å gjøre. Det jelder der
flere eiendomemr har en felles utkjørsel, og gjerne står det et
gatenavnskilt i krysset. Noen ganger viser det hovedgatens navn, andre
ganger et eget sidegate-navn. På avstand er det umulig å avgjøre.
Kantmerkingen ofte avbrutt, både ved åpenbare utkjørsler og sideveier,
samt at noen steder er kantlinjen ubrutt forbi åpenbare sideveier.
Feilmerking, men likevel.
Enkelte synsere i Trygg Trafikk er sin egen parodi og som sedvanlig mer
opptatt av om farten kan komme til å øke enn om trafikksikerheten kan øke.
Jeg nevner "enkelte synsere" fordi jeg vet at Trygg Trafikk også er for å
ha fornuftige og aksepterte fartsgrenser på gode veier.
Et reellt problem og dilemma er at jeg er overbevist om at en slik
omlegging på kort sikt vl føre til flere kollisjoner, skadde og kanskje
dødsfall. På sikt er jeg derimot overbevist om at de går ned, samtidig
med at fremkommeligheten øker. Dette også fordi det norske systemet da
blir mer i tråd med praksis og regelverk i andre land.
Så spørs det om man våger gjøre slike radikale og positive endringer som
på kort sikt koster både penger og en mulig skadeøkning.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/